Skip to content

Se, se, motivet er der!

februar 24, 2017

Jeg hastet avgårde for å nå et møte en dag, da så jeg plutselig denne veggen med denne teksten.

img_0371

Jeg haster altså avgårde oppover Pilestredet, løfter hodet litt opp fra asfalten og ser teksten. Livet er vakkert. Veggen og omgivelsene var kanskje ikke så vakre, men midt i dette uvakre, litt slitte del av byen dukker denne teksten opp. Som en påminnelse om at vi lever og at vi alle et eller annet sted bærer med oss noe vakkert. Kanskje en lengsel etter det som er vakkert.

Fotograf på Lokale kartdager 2017 på Norefjell

januar 16, 2017

dsc_8575

Jeg steppet inn som fotograf på de lokale kartdagene for Akershus og Buskerud som blir holdt på Norefjell hvert år. Det var kjempe gøy! Det ble mange bilder over 800 stykker det vil si ca. 6 Gigabyte med data, så det ble en time med sletting av bilder. Og jeg havnet ned på 1 GB, da hadde jeg 195 bilder å vise frem. Bildene har blitt vist som slideshow i pub52 i kveld. Der har de rullet og godt om og om igjen. Og jeg har fått masse skryt. Det kjennes så godt langt ned i magen når jeg gjør det jeg synes er veldig gøy her i livet, å ta bilder, skape bilder. Det gjelder å se, følge med på hva folk gjør. Til og med i en forelesningssal kan det skje mye i det stille. Ute var mange med på aking, så det ble mange bilder av aking. Actionbilder. Jeg satte kamera på sport, ville være sikker her, ikke noe eksperimentering i dag, men stole på teknikken. Og den sviktet ikke.

dsc_8569dsc_8572dsc_8866

Vi klarte det!

oktober 10, 2016

Det å kunne gjennomføre et mål vi har satt oss, gir en herlig og positiv selvfølelse. Tone og jeg gikk i går fra Sulsetra til Gråhø, en topp på 1431 m.o.h . Vi går ikke fort, men vi koser oss og nyter naturen, hundene og hverandre. Praten går, tankene flyr og av og til setter vi oss ned og lytter til det fredfulle fjellandskapet.

img_0402

Det å vandre i fjellet gir en helt spesiell opplevelse, spesielt hvis vi har god tid. Ingen ting som stresser oss. Når sola skinner slik den gjorde denne vakre høstdagen, fra en skyfri himmel hvor ingen tordenskyer var å se, og utsynet utover alle fjelltoppene var fantastisk, da er det godt å leve. I slike stunder er bekymringer, sorger og skuffelser langt unna. Tankene flagrer fritt utover vidda.

img_0385

Det blir som meditasjon, fokuspunktet er stien rett foran meg, jeg er konsentrert om den, slik at jeg ikke snubler og faller. Samtidig flyr en tanke inn i hodet mitt, jeg stopper opp ved den, jeg observerer den, jeg akspterer den og lar den fly ut av hodet igjen. SOAL – Stopp -Observer – Aksepter – La gå. I lange stunder sier vi ingen ting, i andre lange stunder går praten. Akkurat som om vi faller inn i en slags rytme. Jeg kjenner hvordan stresset fra dagliglivet ellers letter fra skuldrene mine. Det gjør godt å gå slik.

img_0393

Målet vårt var altså å nå Gråhø, en tur på ca. 7 km fra Sulsetra. Det klarte vi, og vi gikk altså 14 km tilsammen. 8 timer brukte vi, og det ble mange flotte bilder og ikke minst en god tilfredsstillelse av å ha klart det vi satte oss som mål.

graho

 

 

Løvetann og innsekter

juni 2, 2016

I går lot jeg meg friste av en gul, summende løvetanneng. Det luktet sommer, det luktet godt, sola varmet og livet var her og nå. Her er noen av resultatene.

Min mor og min datter

april 4, 2016

 Det er i de små øyeblikk livet blir til. Dette bildet ble tatt for noen dager siden, og dette bildet

tatt for 13 år siden. De samme to, men nå litt eldre.
Det er øyeblikkene, de glade, gode øyeblikkene, de som gjør det så godt å leve. Gleden skaper vi sammen.

De små detaljer i den store verden

april 2, 2016

Det er en regnværsmorgen siste helga i påsken. Jeg trekker en gjennomsiktig plastpose over kameraet og går ut i skogen på jakt etter noe å skape et bilde ut av. Det er de små detaljer jeg er ute etter. Trærne har smykket seg med mange fine dråper denne stille morgenen. Små sølvglitrende dråper henger på grenene. Jeg er fascinert, prøver ut mange forskjellige vinkler, men synes ikke jeg får noe til å sitte. Jeg beveger meg inn i en mosekledd gammel skog, ormegresset begynner så smått å titte frem, men ingenting blomstrer ennå. Jeg konsentrerer meg om bakken, kan det være noen spirer, da får jeg se en fjær. En fjær med dråper på, en fugl har etterlatt seg en hilsen på denne grønne mosen. Kanskje lever den ikke lenger, kanskje er det bare en fjær den har mistet. Jeg legger meg i den våte mosen, studerer fjæra, føler meg helt andektig, litt ydmyk overfor denne fuglen som har mistet denne fjæra. Det er jo ikke så mye å bry seg om akkurat at en fugl mister fjær, det skjer sikkert hver dag, men det er en liten detalj, en bitteliten historie i den store, store verden.

1603-632

Sangsvaner

mars 20, 2016

Påsken er her og med den tidlige morgenturer med bil for å se om jeg møter noen dyr eller fugler på min vei. I dag tidlig var jeg egentlig på jakt etter rådyr. De viste seg ikke derimot viste en sangsvanefamilie seg.

Det er noe av spenningen ved å dra på fotojakt så tidlig på morgenen at jeg vet aldri hva som dukker opp. Jeg er på jakt etter det ene og får det andre. Når jeg kjører slik følger jeg gjerne magefølelsen, magefølelsen min i dag tidlig sa at jeg skulle svinge en tur innom dette oset. Og der var de altså, en flott sangsvane familie. Jeg må ut av bilen, liste meg med stativ og kamera, sette meg slik at de ikke får øye på meg og blir redde. Være stille, helt stille og bare ha fokus på svanene og lyder og kanskje det skulle dukke opp noe mer. Jeg har aldri fått bilder av sangsvaner tidligere, så dette ble noe nytt. Jeg kjenner en glede i meg over å kunne få oppleve en slik stille morgenstund ute i naturen som tilskuer til disse vakre fuglene.